Gjeldskrisen reduserer julegavebudsjettet for 1 av 4 nordmenn

Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse i forkant av julen og spurt nordmenn om deres julegaveinnkjøp, julegavebudsjett og privatøkonomi. Resultatet viser at 26 prosent kommer til å bruke mindre penger på julegaver sammenlignet med i fjor, mens 48 prosent kommer til å bruke like mye som tidligere. 7 prosent sier at den negative børsutviklingen gjennom året har påvirket julegavebudsjettet negativt.

- Gjeldskrisen og den pågående usikkerheten rundt hvor omfattende den er, påvirker definitivt stemningen i Norge og verden. Børsens svingninger bidrar ytterligere til nervøsitet blant sparerne. Noen nordmenn holder dermed nå hardere på sine sparepenger for å kunne møte en tøffere hverdag, sier Sissel Olsvik Vammervold, Spareøkonom hos Nordnet.

Hva stemmer best for deg sammenlignet med i fjor?

Julegavebudsjettet har krympet

12 prosent av befolkningen vil legge mellom 0-1000 kr i julegaver, mens 31 prosent beregner å bruke opp til 3000 kr. De aller fleste kommer til å kjøpe julegaver til 10 personer eller fler (47 prosent). Fordelingen mellom kjønnene er skjev og kvinner handler flere julegaver enn menn.

-  Tallene viser at kvinner tar det største ansvaret for julegavehandelen mens mannen kjøper til de aller nærmeste, sier Sissel Olsvik Vammervold.

Hvor mye penger kommer du til å bruke på julegaver?

Undersøkelsen viser at bare 8 prosent av befolkningen har spart opp penger til julegavehandelen. 5 prosent kommer til å bruke penger fra buffersparingen, mens 69 prosent kommer til å betale gavene med november og desember lønnen. 7 prosent kommer til å bruke kredittkort og dermed utsette betalingen.

-  Julen kommer like overraskende på nordmenn som nysnøen som lager trafikkaos hvert år. Det at bare 8 prosent har spart opp penger til julegavehandelen og 69 prosent bruker av lønnen sin, vitner om at ordningen med halv skatt i desember er nødvendig for at man skal ha nok til de ekstra utgiftene som desember bringer med seg. I tillegg til gaver så kjøper man også gjerne ekstra god mat og drikke, juletre og annen pynt, slik at har man da ikke buffer, så har man ikke mye igjen til å møte uforutsette utgifter, sier Sissel Olsvik Vammervold.

Vammervold fortsetter:

- Det har vært debatter i media og i sosiale medier om ordningen med halv skatt bør avskaffes eller ei, fordi ordningen av mange sees på som håpløst overformynderi og man mener at folk bør få administrere hele lønnen sin selv. Svarene i denne undersøkelsen viser i hvert fall at nordmenn generelt omfavner ordningen.

Hva kommer du først og fremst til å betale julegavene med?

Børsens svingninger det siste halvåret har i følge statistikken ikke hatt påvirkning på julegavebudsjettet til nordmenn. Bare 7 prosent svarer at børsutviklingen har påvirket negativt.

- Vi har lave renter i Norge og rentenedgangen på 0,5 prosent på onsdag vil medføre at norske forbrukere i hvert fall ikke får mindre penger mellom hendene med det første, selv om denne rentenedgangen i seg selv ikke er noe sunnhetstegn for norsk økonomi. Samtidig har vi også hatt en mild høst og strømregningene har vært lave, så folk bør ha noe mer penger mellom hendene enn vanlig akkurat nå, selv om de svarer at gjeldskrisen har kuttet i julegavebudsjettet, sier Sissel Olsvik Vammervold.

Hvordan har børsens utvikling dette året påvirket ditt julegavebudsjett?

Nordmenn er håpefulle foran 2012

Undersøkelsen viser at nordmenn er optimistiske med tanke på 2012. 33 prosent tror at deres privatøkonomi kommer til å bli bedre, mot 11 prosent som tror den vil bli værre. 47 prosent tror at privatøkonomien kommer til å bli uforandret. Menn er mer positive enn kvinner med 36 prosent mot 31 prosent som tror at deres privatøkonomi blir bedre.

-  Et nytt år bruker å innnebære nytt håp, nye muligheter. Statistikken viser at 80 prosent av befolkningen tror at privatøkonomien vil være lik eller bedre enn i 2011. Dette henger trolig sammen med våre lave renter her til lands og at Norge tross alt ikke er like sterkt påvirket av gjeldskrisen som land i Sør Europa, sier Sissel Olsvik Vammervold.

Hvordan tror du at din privatøkonomi vil se ut neste år?

Skatteplanlegging driver vi ikke med

Undersøkelsen viser at bare 6 prosent av befolkningen kommer til å planlegge med tanke på skatt før årsskiftet. 47 prosent vil ikke gjøre det. 12 prosent har fortsatt ikke bestemt seg.

-  Dersom man sitter i fond eller aksjer som har skuffet i lang tid og man nå sitter med tap i disse etter børsuroen i år, kan det være en ide å realisere tapet og flytte pengene til aksjer eller fond som man har mer tro på. Ved å realisere tap, får man skattefradrag på 28 prosent av tapet. I tillegg er BSU noe alle arbeidstakere under 34 år bør spare i, og dermed få skattefradrag, sier Sissel Olsvik Vammervold.

Kommer du til å planlegge med tanke på skatt før årsskiftet?

Nyttårsløfter – velvære om vi selv får velge

37 prosent av befolkningen har ingen nyttårsforsetter. Av de resterende vil 16 prosent gå ned i vekt og 7 prosent begynne å trene. Bare 2 prosent vil begynne å spare og ingen vil begynne å spare til pensjon.

- Nordmenn viser med sine nyttårsforsetter at personlig velvære er viktigere enn personlig økonomi. Man kan riktignok ikke kjøpe lykke for penger, men den tryggheten et solid økonomisk fundament gir, vil jeg påstå er svært viktig for å ha det godt i hverdagen. Uforutsette ting skjer, og dersom man helt unødvendig får økonomiske problemer som følge av det, så er det kjedelig. Derfor burde flere begynne å spare opp til buffer eller mer langsiktig sparing som kan ende opp med å bli et bra tilskudd til pensjonen, avslutter Sissel Olsvik Vammervold.

Hvilket nyttårsløfte stemmer best for deg?

Spørsmålene ble stilt via undersøkelsestjenesten snabbaSvar.se (www.snabbasvar.se) som eies av CINT AB. Spørsmålene stilles via et webpanel til et representativt utvalg av Norges befolkning. Spørsmålene ble besvart av totalt 1036 respondenter som speiler Norges befolkning med tanke på kjønn, alder og bosted. Spørsmålene ble besvart i uke 47. CINT benytter seg av en konfidensgrad på 95 prosent og dermed blir feilmarginen i svarene ca +/- 3 prosent.

For ytterligere kommentarer, vennligst ta kontakt med:

Sissel Olsvik Vammervold, Spareøkonom hos Nordnet: Tlf: 23 33 30 12, sissel.olsvik.vammervold@nordnet.no



Files

Images

file-icon